Andre på min alder eller ældre kan måske også huske sangen: “Rosetta” med Jørgen Ryg og Otto Brandenburg.
Den rumsterer i mit hoved, hver gang jeg læser, hører eller siger ordet Bruchetta.
Den er ganske umulig at fjerne fra harddisken igen, så jeg har nærmest fået den som baggrundsmusik til alting lige i disse dage.
Så irriterende!
Nu skulle dette indlæg ikke handle om musik men om mad.
Jeg lavede Rosetta Bruchetta forleden og det smagte ret godt, selv om jeg ikke har nogen som helst anelse om, hvordan den skal være, når den skal være “rigtig”.
BRUCHETTA
Jeg skar nogle tykke skiver af en groft brød – vist nok 5-korns, de blev ristet til de var temmelig mørke og placeret på en bageplade.
I en skål blandede jeg 3 friske hakkede tomater, 5 fed hakkede hvidløg, basilikum, salt og chili. Jeg rørte det sammen med olie og tilsatte endelig revet ost. Blandingen stod og trak i en halv times tid.
Fordel blandingen på brødene og stil dem ind i ovnen på øverste ribbe.
Bages i ca. 15-20 min ved 225 grader – indtil osten er smeltet og de er let gyldne.
Uhm, det lyder superlækkert og må prøves her! Sjovt at du hører ‘Rosetta’ for dit indre øre, når du læser, hører eller siger ordet bruchetta 🙂
kender det godt når man har fået et ord eller en sang på hjernen, så svært at slippe af med igen..;-D
Madame: Det er lækkert 🙂
Rejen: Det er så irriterende 🙂
De ser lækre ud og på sådan nogle er rigtige uanset hvad. For det er nemlig op til en selv at bestemme hvad der er rigtigt, 🙂
Catarina: Det har du da ret i, tak for at du mindede mig om det 🙂